Vår kommunikasjons- og læringsmodell

Nevrolingvistisk Programmering, NLP

NLP er en måte å utvikle vår tenkning og våre handlemåter for å nå våre mål. Modellens popularitet har økt kraftig siden den ble etablert på begynnelsen av 70-tallet. I dag er det mange av de ulike tilnærmingene til coaching som bygger på NLP. Mestring og livskvalitet er to av modellens viktigste anvendelsesområder. NLP gir oss også et godt utgangspunkt for å arbeide med engasjement. 

Her er noen av de viktigste trådene vi har med oss fra NLP som vi vever inn i prosessene vi er involvert i.

Systemvisdom

Først når kommunikasjon og forandringsteknikker praktiseres med tanke på større sammenhenger og langsiktige virkninger, blir resultatet fullt ut tilfredsstillende. Vi legger derfor stor vekt på å vise at den beste måten å sørge for seg selv, ofte er å ivareta interessene og behovene til alle involverte. Vår oppgave blir å dyktiggjøre enkeltmennesker til å leve tilfredsstillende i forskjellige sammenhenger (organisasjoner, bedrifter, familier). I stedet for å være offer for systemet, blir du i stand til å utvikle deg i samsvar med både egne behov og med systemets egenart. I neste omgang kan det bety at også systemet utvikler seg. 

Subjektivitet

Når vi legger frem en teori, har vi to muligheter: Vi kan gjøre krav på at vår teori er diktert oss av tingenes egentlige natur, eller vi kan ta ansvaret for å ha laget en forhåpningsfull konstruksjon av virkeligheten. Enklere enn å beskrive tingens egentlige natur, er det å beskrive tingene på måter som gir håp om mening og glede. Når vi vi ser etter lagringsplass kan det være fint å tenke på lageret som halvtomt. Når vi ser etter ressurser kan det være fint å se lageret som halvfullt.

Når vi blir oppmerksomme på hvordan vi konstruerer våre opplevelse med sansene og ordene våre forstår vi hvor enormt mange måter ting kan beskrives på. Her er noen spørsmål vi ofte bruker når vi skal definere og redefinere vår virkeligheten. Hvordan vet du at du vet det? Hva er det du ser hører og kjenner som indikerer at det er slik? På hvilke andre måter kan det beskrives på? Hvilken av beskrivelsene gir mest meing og glede?

Følelser

Følelser forteller om våre ubevisste tolkninger av forandringer vi opplever i oss selv og i vår omverden. God selvfølelse er blant annet å anerkjenne hele spekteret av egne følelser, - de gode så vel som de såkalt dårlige. Blandede følelser må også tas på alvor. Blandede følelser betyr at vi har flere følelser som drar i ulike retninger. Det kan være så enkelt at vi føler for å gå i gang med noe nytt samtidig som vi føler for å avslutte det vi holder på med.

Når vi er flinke til å ta egne følelser på alvor oppstår en allianse mellom bevisstheten og underbevisstheten som gir oss flere muligheter til å påvirke hvordan vi føler oss. Med tillit fra underbevisstheten kan vi langt på vei skifte følelser etter aktiviteten vi skal engasjere oss i. 

Å omfavne hele spekteret av egne følelser gir oss også muligheter for å kjenne igjen og anerkjenne de samme følelsene hos andre.

Styrke

Tillit

Positiv gjensidig avhengighet betyr at vi mennesker skaper noe sammen, som vi ikke kan få til alene. Slik dannes grunnlaget for gjensidig tillit – en sårbarhetsbasert gjensidig tillit. Jeg tør å stole på at du vil ta vare på meg, fordi jeg vet at det er i din interesse å gjøre det. Du tør å stole på meg, fordi du vet at det er i min interesse å ta vare på deg. Ingen ønsker, i utgangspunktet, å sage over grenen de selv sitter på. Enhver samarbeidsrelasjon må gjennom tillitsfasen for å komme videre til mestringsfasen.

Tillit er noe vi må gjøre oss fortjent til, det kan ta tid å bygge opp og går raskt å rive ned. Nøkkelen til å lykkes med ledelse, samarbeid og salg, over tid, er velfortjent tillit. Det er lett å forveksle tillit med god kontakt, men det å bruke god kontakt for å skape en illusjon av tillit kan koste dyrt.

Dialog

Vi forholder oss ikke til virkeligheten, men til vår opplevelse av den. Vi er alle aktører med unike «verdenskart». Når vi vil skape noe sammen, er det ikke nok at vi snakker til hverandre. Vi må snakke med hverandre. Det er lett å tro at vi er enige, når vi ikke er det, og det er like lett å tro at vi er uenige, når vi ikke er det. Å bli forstått er ikke noen selvfølge. Dialog bygger blant annet på idéen om at alle har en del av løsningen, og at vi skal utvikle noe sammen basert på gode spørsmål og aktiv lytting. Dialog er ikke det samme som debatt hvor det er om å gjøre og vinne. Dialog handler om gjensidig og  aktiv lytting  for å forstå hverandres perspektiver, følelser, behov og ønsker for å skape felles og ny forståelse.

 NLP gir oss et viktig bidrag for å sikre fruktbar dialog. Metoden hjelper oss å identifisere alminnelig forekommende språkmønstre, som faktisk hemmer god kommunikasjon. Dermed får vi en fremgangsmåte for å håndtere og åpne opp for en mer klar, presis og effektiv kommunikasjon.

Læring

Vi kan overføre mestring fra en situasjon til en annen når vi vet hvordan vi tenkte og gikk frem da vi lyktes. Forutsetningen er at suksessen skyltes forhold vi kan kontrollere. Vi sier også at hvis andre kan få det til, så kan vi få det til. Vi mennesker har mye felles. Vi har alle fem sanser og språk som vi bruker for å forholde oss til oss selv og verden. Vi har alle de samme grunnleggende psykologiske behovene. Det gjør at mestringsnøkler som er uavhengige av situasjon, også kan være uavhengige av person. De samme mulighetene og begrensingene gjelder også for team og organisasjoner som vil lære av egen og andres suksess. 

Ord

Vi bruker ord når vi leder oss selv og når vi leder andre. Ord bygger opp mennesker, ord river mennesker ned, ord skremmer oss til hva som helst, ord gleder oss over alle grenser. Ord påvirker vår opplevelse av virkeligheten og kan hindre oss å se viktige muligheter og begrensninger. Presisjonsmodellen er laget for at vi skal oppdage disse hindrene og overvinne dem ved å stille oppklarende spørsmål. Hindrene deles inn i tre kategorier:

• Utelatelser: Formuleringer som kan skjule viktige detaljer om steder, personer, ting, handlinger og sammenligninger. Eksempel: Bare bra, takk.
• Generaliseringer: Formuleringer som kan gjøre at noe oppleves som evige og universelle sannheter når det ikke er det. Eksempel: Du sier alltid ...
• Forvrengninger: Formuleringer som kan gjøre at noe fremstår annerledes enn det egentlig er. Eksempel: Nå gjorde du meg glad/sint/stolt. Forvrengningen i eksemplet går ut på at jeg gir deg ansvaret for hvordan jeg føler meg når realiteten er at det er måten jeg tenker på det du gjorde som leder til at jeg føler som jeg gjør.

Tenkning

For å sikre at vi forstår hverandre og får avklart alle relevante aspekter ved en sak, kan det være svært nyttig med et rammeverk for tenkning. Et rammeverk vi kan bruke når vi tenker på noe for oss selv, og når vi skal utvikle en felles tenkning. Rammeverket vårt er bygget på tre akser: tid, nivåer og relasjoner.

• Mål (fremtid), erfaring (fortid), handling (nåtid) er eksempler på ulike tidsperspektiver.  Andre eksempler er forlengs og baklengs planlegging og lengden på tidshorisonten.
• Eksempler på ulike nivåer er intensjon og handling. Vi kan si at begrepet intensjon er på et høyere nivå enn begrepet handling, i den forstand at handlingen er en funksjon av intensjonen. Når man kjenner intensjonen bak en handling kan man vurdere om det finnes alternative handlinger som kan tilfredstille intensjonen like godt eller bedre.
• Vi sier at en beskrivelse av en relasjon ikke er gyldig før du har beskrevet den fra tre perspektivene. Ditt eget sted, den andres sted og utenfra hvor man kan analysere mulighetene for gjensidig nytte og glede.

Det er viktig å sikre at vi tar for oss alle relevante perspektiver, og at vi har en felles forståelse av hvilken akse og hvilket perspektiv vi til enhver tid benytter.

Vil du vite mer om oss?  Ta kontakt! Vi hører gjerne fra deg!